Har du hørt om våtplatefotografi? Denne revolusjonerende teknikken ble introdusert i 1851 av Frederick Scott Archer og overtok raskt markedet fra daguerreotypiet. Våtplatefotografering, også kjent som kollodiumsprosessen, innebar at glassplater ble dekket med en blanding av kjemikalier og gjort lysfølsomme med en sølvnitratsløsning. Teknikken krevde at bildene ble tatt og fremkalt mens platen fortsatt var våt, noe som gjorde at fotografene måtte ha med seg et mobilt mørkerom.
Våtplateteknikken hadde flere fordeler sammenlignet med tidligere metoder. Den ga bilder med svært fine detaljer, muliggjorde kopiering av bildene, og var betydelig billigere enn daguerreotypiet. Dette førte til en eksplosiv vekst i antall fotografer og gjorde fotografiet mer tilgjengelig for allmennheten.
Våtplatefotografering fått en renessanse blant entusiaster og kunstnere. Teknikken tilbyr en unik, nostalgisk estetikk og en helt annerledes fotoopplevelse. I dag kan man delta på kurs for å lære denne historiske teknikken, som fortsatt involverer ingredienser som eter, sølvbad og det som beskrives som “en god dose magi”. Moderne våtplatefotografer kombinerer ofte historiske metoder med dagens teknologi, som for eksempel bruk av blits for kortere eksponeringstider, og tilbyr en fascinerende kobling mellom fotografiets røtter og nåtid.
